Urolige barn

Kan vedvarende spedbarnsreflekser bidra til ditt barns plager?

skrevet av: Kiropraktor Mads Omberg

Barnet ditt opplever smerter i ryggen, han er 5 år gammel. Mor kan ikke huske at han har slått seg nevneverdig, litt knall og fall her og der, men det hører jo med. Smertene har vedvart i snart to uker nå. Mor er rådvill og usikker på hva hun skal foreta seg. Skummel patologi er utelukket av fastlegen og hun får beskjed om at dette er muskulært. Burde det ikke da gi seg etter den lette massasjen vi har prøvd?

Kan det tenkes at barnet hennes innehar en primitiv refleks (spedbarnsrefleks)? Hva er dette og hvordan kan det gi smerter i ryggen, korsrygg og midtryggen i dette tilfellet?

Primitive reflekser er en del av den naturlige motoriske utviklingen. Hva gjør et nyfødt barn når du legger en finger i håndflaten deres? Refleksivt griper barnet rundt hånden, du blir overrasket over hvor kraftfull det nyfødte barnet viser seg å være.

Merker barnet berøring omkring munnen, snur det refleksivt på hodet, søkende etter stimuli. De overnevnte eksemplene er to reflekser som heter søke- og griperefleks. På vei ut fødselskanalen får barnet hjelp av en refleks som heter galant, den gjør at barnet bukter seg ut kanalen refleksivt ved berøring av barnets ytre ryggmuskulatur.

Reflekser er programmert inn i oss alle fra vi er født. Slå deg selv i kneleddet og leggen din spretter ut enten du vil eller ei. Vi oppdager noe i synsfeltet vårt og hodet trekker seg refleksivt unna. På fotballbanen blir du taklet, og for å unngå at du lander på hodet, retter du ut armene for å ta av den verste støyten. Vi begynner kanskje å se at om disse refleksene ikke fungerer som de skal, kan de ha stor betydning i dagliglivet.

Reflekser er ubevisste og vi har ingen kontroll over dem. Primitive reflekser er et sett med reflekser som hjelper barnet det første året av livet. De er med på å gjøre at barn snur seg fra rygg til sideleie, krabber, tar til seg næring, holder balansen og etter hvert går og balanserer på to ben. Motsigende til det foreldre gjerne vil tro, har ikke barn noe særlig bevissthet de første leveårene. Mesteparten av barnets ansiktsgrimaser, motoriske responser og væremåte er ufrivillig og ubevisst.

Primitive reflekser skal normalt ¨dempes¨ og bli borte innen det første leveåret. Det vil si at etterhvert som hjernen modnes, overtar den styringen, og bevegelsene blir i større grad frivillige.

Barnet får mer ¨kontroll¨ over adferd og bevegelser etterhvert som nervesystem og hjerne utvikles. Hjernen mottar signaler fra kroppen, tolker disse, og sender kommandoer ned til kroppen, hovedsakelig for å dempe og koordinere bevegelse. Samme gjelder puls, blodtrykk, muskeltone osv.

Ta da eksemplet som vi begynte med, smerter i rygg, muskulært, 5 år gammel gutt.

Om gutten innehar en galant refleks som ikke er ¨dempet¨, trekker ryggmuskulaturen hans seg sammen ved berøring. Det kan være berøring fra en genser, en stolrygg, eller lignende. Muskulaturen blir da stram etter gjentatte sammentrekninger og kan medføre ryggplager, en hofte som virker innad- eller utadrotert samt ett ugunstig bevegelsesmønster. Andre eksempler kan være en aktiv griperefleks som gir keitete håndskrift eller finmotoriske vansker. Berøring av håndflaten ved f.eks en penn, gjør at fingrene trekker seg sammen og stivner, som igjen gjør det vanskelig å koordinere blyanten.

Mange barn med plager har aktive slike reflekser og ut ifra undertegnedes mening er det svært viktig å avdekke disse i tidlig alder da de kan skape problemer i senere tid samt forstyrre utviklingsprosesser. Istedenfor å behandle et eventuelt symptom som muskelspenning, nakkestivhet, korsryggsmerter eller lignende hos barn, bør vi se etter den underliggende årsaken til at dette har oppstått.

I senere tid er det kommet mer forskning som viser at barn med adferds- og utviklingsforstyrrelser som dysleksi, autisme eller ADHD ofte har aktive primitive reflekser. Dårlig koordinasjon, balanse, klossethet, lese/skrivevansker, sengevæting er noen få av symptomene som er linket med disse refleksene. Avdekking og behandling av disse refleksene vil trolig være gunstig for barnets videre utvikling. Spesielt om vi kan se en sammenheng mellom hvilke primitive reflekser barn innehar og eventuelle symptomer barnet måtte vise.

Kort oppsummert:

Aktive primitive reflekser er linket mot en hel del helseplager.

Disse kan enkelt avdekkes av kyndig helsepersonell. Ved stimulering av riktige områder sammen med hjemmeøvelser er de som oftest enkle å bli kvitt. Dette hjelper nervesystemet til å dempe refleksene som igjen kan bidra til en mer optimal motorisk utvikling. På de fleste av Eurekas klinikker rundt om i landet finnes det terapeuter med erfaring og utdanning i nettopp dette.

Ta kontakt på din nærmeste Eureka klinikk for å få en evaluering av spedbarnsreflekser om du tror de er relatert til ditt barns vansker eller plager.

 

Helsetips for julen

Skrevet av Akupunktør/Homeopat Irene Korsmo

Hvordan unngå helseplager som ofte kommer i forbindelse med Julen.

De som plages med allergi, er ofte overfølsomme for mange av juleblomstene. Symptomer som nesetetthet, såre øyne, sår hud rundt lepper og nese er vanlige reaksjoner. Julestjerner, tulipaner, svibler er de blomstene flest reagerer på.

Så er det Juletreet, det kan være fullt av pollen, sopp og små insekter som kan spres rundt når det kommer inn i varmen.
Løsningen er å gi treet en tur i dusjen.Det betyr at treet ikke må være alt for stort!

Når huset er pyntet med pynt som ikke gir plager, er det på tide med deilig Julemat! Den kan nytes ekstra godt med litt hjelp til fordøyelsen. Bitter urter som finnes i Bitterstern kan tas både før og etter maten for å lette fordøyelsen av tung og fet mat. Den hjelper også hvis du har spist for mye og føler deg stinn og oppblåst.
Nå får vi også kjøpt enzymkapsler i Norge. Før måtte det en Svensketur til for å få kjøp fordøyelses enzymer!
Svært mange nordmenn spiser syrepumpehemmere som Somac, Nexium og lignende for dårlig fordøyelse / reflux. Det er svært sjelden at mennesker over 45-50 års alder, har for mye syre, de fleste har for lite, noe som forsinker hele fordøyelsesprosessen. De fleste vil få bedre hjelp som også er fri for bivirkninger, ved å ta 15-20 dråper Bitterstern og en kapsel med enzymer som Super Digestaway eller Superzym til frokost og middag.

Artisjokkkapsler hjelper både med fordøyelsen av fett og alkohol.De reduserer fettinnholdet i blodet og beskytter levervevet mot alkoholskader. Derfor er et tilskudd med artisjokk, spesielt nyttig når vi spiser og koser oss som i Julen!

Til sist, men ikke minst er det smart å ta litt for immunforsvaret. Vi blir letter forkjølet når vi har mye stress og når mange samles til hygge, både før og etter jul. Jeg anbefaler derfor å ta 1kapsel med betaglukaner(nbg24:7 eller immiflex) og 1 kapsel Medox, daglig i hele desember. Dessuten øke til 2-4 av hver, hvis man kjenner symptomer på forkjølelse/influensa.

Det homeopatiske midlet Influenzinum D 12 kan tas forebyggende, 5 piller suges morgen og kveld en dag i uken. Hvis influensaen likevel slår til, ta 5 piller som suges 4 ganger i løpet av første døgn med sykdom. Deretter 5 piller 2 ganger daglig til du friskner til.

Julens krydder som ingefær, Ceylon kanel, kardemomme og timian kan trekkes til te, den hjelper ved alle typer luftveisinfeksjoner.

Da ønsker vi deg en frisk og gledelig Jul!

Bedriftskunde

Mellom 60 og 70 prosent av sykefraværet i Norge i dag skyldes muskel og skjelettplager. Eureka Sandvika har som mål å forebygge disse plagene, slik at ansatte vil kunne være i arbeid i motsetning til sykemeldte grunnet lidelser som kunne vært unngått ved forbyggende behandling.

Kiropraktorene i Norge har kunnet sykemelde siden 2006, hvor målet har vært, gjennom intensiv behandling, å redusere sykemeldingsperioden til et minimum, hvis i det hele tatt nødvendig. For gjennomsnittsbedriften i Norge i dag koster det ca NOK 5.000,– pr dag hver ansatt er sykemeldt. Det sier seg selv at dette er særdeles kostbart for den enkelte bedrift i motsetning til behandling mens man er i arbeid (så vel forebyggende som restituerende behandling).

Som klinikk har vi bred erfaring fra å ha tidligere jobbet i landets største klinikker med et nært samarbeid med bedrifter og forsikringsselskaper. Samarbeidet med disse bedriftene fungerte meget godt og vi reduserte sykefraværene i samtlige bedrifter. Eureka Sandvika har tatt med seg disse erfaringene og kan nå tilby et tverrfaglig tilbud på klinikken, men vi kan også komme ut til bedriftene for forebyggende behandling på stedet. Eureka Sandvika ønsker å oppnå aksept og forståelse i den enkelte bedrift for de besparelser en bedriftsavtale innebærer, samt bidra til at de ansatte gis følelsen av at arbeidsgiver tar vare på sine ansatte i dette henseende. For ytterligere informasjon om Eureka Sandvika og vårt arbeid, vennligst ta kontakt på 67 55 00 90, eller epost.

Går du riktig på ski?

Mange kommer til Eureka med rygg, midtryggssmerter og nakkesmerter som følge av skigåing. Langrenn handler om flyt, rytme og å gå dynamisk. Det mange kan gjøre bedre er å gå mindre anspent, forbedre teknikken sin og ikke minst å tøye ut etter øktene

Klassisk skiteknikk

Diagonalgang

diagonalgange

  • Du skal alltid ha trykket fordelt på hele foten i glifasen mellom hvert fraspark. Dette gir deg maksimal tyngde ned i underlaget og et kraftigere fraspark med færre glipptak. Unngå å gå med tyngden på fremfot eller bakfot.
  • Husk at det er kraften som går ned i underlagt og så bakover som gir fremdrift. All tyngde skal derfor ligge på frasparkfoten i det du sparker fra.
  • Leggen og overkroppen skal ligge parallelt (ca 60 – 75 grader fremover i forhold til underlaget.) når du går diagonalgang. For å få til dette må du være myk i ankelleddet slik at leggen oppnår riktig vinkel. Er du for stiv i ankelleddet vil leggen være for strak og du mister fremdrift.
  • Det er viktig at man skyver hofta på motsatt bein godt frem i det man sparker fra.
  • Hofta hvor tyngden er plassert når frasparkbenet føres fremover igjen etter endt fraspark, skal være «høy». Det betyr at du skal ha et nokså strakt stambein som letter fremoverføringen av det beinet som netopp har sparket fra. Klarer du å ha strakt bein/høy hofte i dene fasen vil du kunne føre beinet godt frem uten at skien klasker i bakken for tidlig.
  • Det er viktig å unngå vridning eller unødvendig bevegelse av overkroppen når du går. Kraften skal gå i gjennom kroppen uten å rotere, og overkroppen skal ligge rolig med lave skuldre for å få best mulig kontakt med underlaget og dermed godt feste.
  • Prøv gjerne å svikte lett i kneet før frasparket begynner hvis du ønsker enda bedre feste mot underlaget, men unngå overdrreven «husking».
  • Svingbenet (det beinet som ikke sparker fra) bør føres aktivt frem for å få ekstra stem i frasparket med motsatt bein. Hvis dette beinet føres frem uten fart/kraft er det vanskeligere å få et kraftig fraspark med det andre beinet.
  • Aktiv fremføring av armene er også viktig av samme grunn. Framføringen av armene bør være lav for å kunne utnytte reaksjonskraften fra armsvinget i frasparket. Lav framføring vil si å søke holde skuldre og armer lave i det man fører armene frem. (Omtrent som når man går uten staver eller ved vanlig gange)
  • Beste måte å trene frasparket på er å gå skiturer uten staver i lett terreng. Ved å gå uten staver tvinges du til å finne balansen og tyngdeoverføringen som er essensielt for å gå godt i diagonalgang.
  • I motbakker skal overkroppen ligge rett over skiene, ikke for langt frem og ikke for langt bak. Stavene skal senkes noe og settes lengre bak i forhold til diagonalgang i flate partier eller slakke oppoverbakker for å kunne bruke kraften også langt bak i stavtaket. Dette skiller seg noe fra staking og diagonalgang i mindre harde partier der stavene alltid skal godt frem.
  • Bruk ankelleddet aktivt for å sparke fra med.
  • Unngå å sette ned skien på svingfoten før du har passert foten du sparker fra med. Setter du ned skien for tidlig vil du klappe den nedi bak og du mister fremdriften.
  • Unngå å svaie i ryggen. Hoften skal inn under kroppen, ikke ut bak.
  • Dobbelttak med fraspark

Dobbelttak med fraspark

dobbelt

  • For å få riktig rytme må frasparket skal komme samtidig med fremoverføringen av armene.
  • Armpendelen skal være lav. Dvs. at skuldre og armer skal føres fremover lavt samtidig som du utfører frasparket.
  • Skyv skien du skal sparke fra med litt frem før hvert fraspart for å generere ekstra kraft i hvert fraspark.
  • Se opp og frem under hele stakesekvensen for å få riktig holdning og benyttelse av magemusklene.

Staking

staking

  • Tyngdepunktet skal være så langt frem at du nesten faller fremover rett før du setter ned stavene. Dette er viktig for å utnytte kroppstyngden til å generere kraft fremover. Står du «strak» når du staker vil kraften går rett ned i bakken i stedet for i fartsretningen når du staker.
  • Stavene skal aldri settes ned i bakken bak skotuppene. Dette er for å unngå at skiene «glir fra stavene» slik at du utløser all kraften bak kroppen der musklene er svakere enn foran og momentet blir mindre. Kraften skal ned gjennom stavene og ikke ut i luften bak kroppen.
  • Jo fortere du staker, jo lengre frem skal stavene settes/jo strakere skal armene være. Resonnementet er som over hvor det er viktig å bruke kraften foran eller på høyde med kroppen for å utløse mest kraft og størst moment.
  • Stiv av armer og skuldre rett før du setter ned stavene i bakken. Dette skaper et «stem» som bidrar til økt kraft i stavtaket.
  • Avpass frekvensen til terrenget. Er det bratt må frekvensen opp selv om det går på bekostning av kraften i hvert stavtak. Det er viktigere å opprettholde farten slik at du slipper å starte på nytt for hvert stavtak. Er det flatt eller nedoverbakke kan du legge mer kraft i hvert tak med en lavere frekvens.
  • Du skal bøye bein og ankler noe, men du må unngå å «sette deg» når du staker. Overkroppen skal lenes fremover og rumpa skal ikke ut bak. Skyv hoftene frem, ha tyngden på tåballene og tenk fremdrift på hvert stavtak. Bøyer du bare i kneleddet og ikke i anklene får du tyngden bakpå når du fullfører stavtaket, så husk alltid å bøye litt også i ankler.
  • Se alltid fremover, også når du gjennomfører stavtaket. Dette bidrar til at magen er med å skape kraften når du staker.
  • Husk å gjennomføre stavtaket med en snert i håndleddet. Noen velger å fullføre helt bak, mens andre velger å avslutte tidligere for å få høyere frekevens. Bruk den teknikken du synes du behersker best. Generelt kan det sies at man skal ha god styrke i både skuldre, armstrekkere og mage for å avslutte stavtaket tidlig.

Fiskebein

Her må du bare tenke på at energien skal gå fartsretningen til tross for at skiene går ut til siden. Se alltid oppover i bakken.

Teknikkvideoer til inspirasjon

Kilde til denne artikkelen: www.langrenn.org og http://www.vg.no/helse/artikkel